Utvikling av matmaskinindustri

Utviklingen av mitt lands matindustri og matmaskineri kan grovt sett deles inn i tre stadier.
Den første etappen
Før 1950-tallet var produksjon og foredling av mat i hovedsak basert på manuell drift, som i utgangspunktet tilhørte den tradisjonelle verkstedproduksjonsmetoden. Bare i noen store kystbyer var det et lite antall matvareanlegg med industrialiserte produksjonsmetoder, og utstyret som ble brukt var nesten alt utenlandsk utstyr. Situasjonen for kornforedlingsanlegg var litt bedre enn for matforedlingsanlegg. De industrialiserte kornforedlingsanleggene på dette stadiet var hovedsakelig basert på industrialisert produksjon og prosessering av mel. Men på samme måte var utstyret som ble brukt av melmøllene nesten alt utenlandsk utstyr. Man kan si at det før 1950-tallet nesten ikke fantes noen anstendig fabrikk i landet som spesialiserte seg på å produsere matmaskiner.
Den andre fasen
På 1950-tallet-1970 utviklet matvareindustrien og matmaskinindustrien seg kraftig, og et stort antall matforedlingsanlegg ble nylig bygget over hele landet, spesielt produksjonsanlegg for mel, ris og spiselig olje. I de fleste større kornforedlingsanlegg ble den første mekaniserte industrielle produksjonsmetoden i utgangspunktet realisert. Imidlertid var matforedlingsanlegg på samme tid fortsatt i en semi-mekanisk og semi-manuell produksjonsmetode. Mekanisk prosessering ble kun brukt i noen nøkkel- og hovedprosesser, mens andre produksjonsprosesser fortsatt brukte tradisjonelle manuelle operasjonsmetoder. I tråd med utviklingen i næringsmiddelindustrien på dette stadiet, har også næringsmiddelindustrien utviklet seg raskt. Et stort antall nye fabrikker som spesialiserer seg på produksjon av korn- og matmaskiner er bygget over hele landet. Etter nesten 30 år med utvikling har den innenlandske matmaskinindustrien i utgangspunktet vært i stand til å møte behovene til utviklingen av mitt lands matindustri, og har gitt et betydelig bidrag til realiseringen av produksjonen av matindustrialisering på dette stadiet. Matmaskinindustrien har i utgangspunktet dannet en uavhengig maskinindustri.
Den tredje fasen
Etter reformtiden etter 1980-tallet har næringsmiddelindustrien utviklet seg raskt. Dette er på grunn av inngangen til den tredje fasen, den åpne politikken, og introduksjonen av utenlandsk kapital, mange næringsmiddelforedlingsbedrifter i form av helt utenlandskeide og joint ventures har dukket opp. Disse foretakene har introdusert avansert matproduksjonsteknologi i Kina, og har også introdusert et stort antall avanserte matmaskiner i Kina. Berørt av dette, kombinert med forbedring av sosiale krav til matvareforedlingskvalitet, variasjon og kvantitet, har utviklingsprosessen og hastigheten til mitt lands matindustri og produksjonsindustri for matmaskiner blitt sterkt fremmet. På dette stadiet, ved å fordøye og absorbere avansert utenlandsk matmaskinteknologi, har utviklingsnivået i mitt lands matmaskinindustri blitt kraftig forbedret. I midten av-1980årene implementerte landets kornforedlingsindustri og matforedlingsindustri den første runden med store teknologiske transformasjonsprosjekter. Etter denne runden med tekniske transformasjonsprosjekter har næringsmiddelindustrien realisert mekanisering og automatisering fullt ut. Etter å ha kommet inn på 1990-tallet ble en ny runde med tekniske transformasjonsprosjekter gjennomført. I denne runden med teknisk transformasjon har mange kornforedlingsanlegg og matforedlingsanlegg oppgradert utstyret sitt, eller direkte introdusert et komplett sett med avansert utenlandsk utstyr, eller tatt i bruk nytt mekanisk utstyr produsert av innenlandske produsenter. Det kan sies at disse to rundene med tekniske transformasjonsprosjekter i stor grad har fremmet utviklingen av matmaskinindustrien, og matmaskinindustrien har fullstendig dannet en uavhengig maskinindustri.